Google analytics

søndag 25. november 2012

Drømmen om USA - som brast?

Rettssal 307 og 308 i Trondheim tinghus er rettssaler for tilståelsesdommer. Her møter siktede opp alene, tilstår og får med seg sin dom. Noen er gjengangere, og er kjent med rutinene. Andre er der for første gang.

En straffedom oppleves som negativt for alle. Straffen er i seg selv ment å være et onde for den som blir straffet. Men for noen får dommen konsekvenser utover den idømte straffen. 

Særlig unge lovbrytere har en tendens til å spørre om straffedommen betyr at drømmen om å studere i USA aldri kan bli noe av. Det kan virke som USA har en spesiell plass hos oss nordmenn. Det er alltid innreise til USA man spør om. Så langt har jeg ikke fått noen spørsmål om Kina, selv om jeg antar at også Kina kan være like skeptiske til straffedømte som USA. 

Manglende evne til å tenke på at egne handlinger har konsekvenser, er kanskje et fellesstrekk for de som møter i sal 307. Tidligere i år hadde behandlet jeg en sak om brudd på åndsverksloven. Siktede hadde publisert undertekster til filmer på internett. Siktede forklarte i retten at han nok tenkte at han handlet i en "moralsk gråsone", men fant det likevel ikke nødvendig å undersøke nærmere om publiseringen var et brudd på åndsverksloven. Han var nylig ferdig med studiene, og hadde nå fått seg jobb som innebar behov for reise til USA. Hans største bekymring var altså om hans gråsonehandlinger ville føre til at han mistet jobben. 

I hvilken grad de amerikanske myndighetene slipper inn straffedømte nordmenn har jeg ikke innsikt i. Helt umulig er det nok ikke. Det avhenger nok av hva man er dømt for og hvor streng straffen er. 

Ved søking av jobber hvor det kreves politiattest opplyses det i 10 år etter løslatelsen om straffedommer på fengselsstraff lengre enn 6 måneder. For dom på betinget fengsel "slettes" dommen etter 5 år, og bøter etter 2 år. 

Tilbake til USA. Det er nok av historier om personer som på flyplassen i USA ble nektet visum, og måtte reise hjem. Bestemoren fra Bardu er et eksempel. Det må være kjedelig å stå i visumkø med hjertet i halsen fordi man eksempelvis har sonet et fengselsstraff for råkjøring. 

Det er lett å moralisere over de som har tatt gale avgjørelser og blir dømt for det. Ett feilskjær betyr likevel ikke at man er et dårlig menneske. Mange som dømmes i 307 ser ikke på seg selv som kriminell. Det er alltid mulig å vise hele verden at straffedommen bare var et lite feilskjær. De som klarer å reise seg, og tar ansvar, de kan begynne å drømme om USA igjen.

Rettssal 307 i Trondheim tinghus